I dag starter innspillingen av eksamensfilmen vår, GoodBye Inc. Jeg er veldig spent! Det kommer til å bli veldig gøy og til tider utrolig krevende. I dag skal vi filme både på dagen og om natten.
Hvis du er nysgjerrig på filmen vår, kan du like GoodBye Inc. på Facebook!
Hei.
Jeg har ikke skrevet på veldig lenge. Kan ikke ene og alene skylde på at jeg er den typen som holder kjeft når jeg ikke har noe spesielt å si (skrive), for det har jo skjedd en god del i løpet av disse månedene. Det er vel nettopp derfor jeg ikke har blogget. En skal gjerne ha overskudd til det. Dessuten, for hver nye ting som er verdt å fortelle om, men som jeg ikke rekker å skrive ned eller skyver foran meg, øker prestasjonsangsten og den dårlige samvittigheten. Sånt gror det ikke blogginnlegg av.
Jeg kan ikke oppsummere alt som har skjedd i ett enkelt innlegg, men kanskje er dette veien tilbake hit for min del. Hvis jeg lover for mye nå, er jeg redd jeg begynner å skyve ting foran meg igjen, så det unngår jeg. Hvis noen arme sjeler der ute etterlyser innlegg jeg lovet dere i jula, sånn som bilder fra Big Bang-konserten 18. desember og beskrivelse av norsk versus finsk nasjonaldagsfeiring, må jeg bare beklage. De har kokt vekk i kålen.
Dette er kanskje en ny start. Jeg fikk inspirasjon da jeg leste på den fine, oppdaterte og velformulerte bloggen til Johanne. Den er akkurat sånn som jeg liker det. Siden dette er en rolig lørdagskveld, tror jeg at jeg skal dykke ned i den. Og kanskje jeg publiserer mer i løpet av kvelden?
Forresten så er jeg nysgjerrig på hvem jeg skriver til. De få som leste her tidligere, har nok blitt utålmodige og hoppet av på veien. Det skjønner jeg godt. Nå er “leserne” mine folk som søker på “eyeliner” og “vannfast kajal” på Google, ispedd ting som “converse sko ujevne”, “kjerringnavn” og “kloroform kjøp”. Jeg identifiserer meg ikke nevneverdig med disse søkeordene, men må si jeg flirer litt med tanke på hva den som søkte på “kjerringnavn” faktisk fant. (For en måned eller to siden så jeg en ung mann i Bergens gater, som bar på en pose med LPer i, hvor en fin sammensetning av bokstaver (“PETER GREEN”), lyste mot meg gjennom den hvite plastikken. Den karen skulle jeg gjerne vekslet et par ord med. Klapp på skuldra!)
Det er jo en jungel av drit der ute! I butikken i dag måtte jeg leite etter et brød som ikke inneholdt herdet vegetabilsk fett og vegetabilsk olje. Jeg så på innholdsfortegnelsene, i tillegg til grovhetsprosentene, noe jeg kanskje ikke alltid er like nøye med, og så at selv de dyreste brødene inneholdt det usunne fettet og oljen. Herregud, gi meg et ordentlig kjøkken, så skal jeg faen meg bake brødet sjøl.
Videre ble jeg knust fordi knekkebrød heller ikke er så jævla sunt. Se matvaretabellen og bli skremt av all ferdigfabrikkert mat i verden: http://matportalen.no/matvaretabellen
Satans industri.
Når noen sier “Du virker kjent!” tenker kanskje de fleste at den som sier det drar kjensel på en. Noen ganger, hvert fall i visse situasjoner, kan det også være en halvklam sjekkereplikk. Ingen av disse vanlige tankesprangene falt meg inn i dag, og det endte i en noe rar ordveksling med en fremmed fyr:
Fyr (nøler litt): “Du virker kjent!”
Jeg: “NÆÆÆH!” (venter litt og tenker kanskje jeg skal være real eller morsom) “Men du kan prøve å spørre meg likevel?”
Fyr: “Å, da likner du nok bare på noen.”
Vi sto utenfor en konsertsal i Grieghallen, og jeg trodde han mente at det virket som jeg var kjent i… Grieghallen. Noe jeg absolutt ikke er. Hadde nettopp spurt om veien til salen selv. Trodde kanskje han skulle spørre om det var riktig sal eller noe. Det ble rar stemning. Ingen sa noe mer.
Over til disse herrene:
Hans-Wilhelm Steinfeld og Frank Aarebrot. (Bildet er lånt fra madsi.net)
Grunnen til at jeg var i Grieghallen, var fordi jeg ville få med meg åpningsmøtet til Samfunnet, sammen med noen venner. Hans-Wilhelm Steinfeld og Frank Aarebrot diskuterte Russland og Putin. Skulle ønske jeg kunne skrive masse om det, men sannheten er at vi fikk så dårlig plasser at jeg verken så eller hørte noe særlig. Fikk med meg bruddstykker av noe som virket innmari artig formulert av Steinfeld, og merket at de to herrene stadig snakket i munnen på hverandre. Dessverre fikk jeg ikke satt så mye i sammenheng av det lille jeg fikk med meg, så jeg tenker på å stikke og se Putins kyss på Landmark neste torsdag. Dessuten skal Studentradioen sende et sammendrag av diskusjonen i neste uke. Det blir sikkert bra.
Etter diskusjonen spilte Bergen Filharmoniske Orkester Beethovens femte symfoni. Det var mektige saker.
(Jeg har ikke hatt behov for å skrive noe særlig i det siste, men kanskje jeg er tilbake igjen. Har brukt tiden på å leve opp til “Med ujevne mellomrom”-temaet.)
http://soebogaard.dk/
Jeg fikk denne til jul og drakk den i dag. Nam.
Et nytt år er like rundt hjørnet og vi skal takke for det gode, gamle. Noen gleder seg så mye til 2012 at de dikter ny tekst til “Sammen for livet.” Jeg må bare innrømme at hver gang noen nevner “totusenogtolv” er mine to første tanker den entusiastiske og usynkrone KBS-sangen, med tilhørende “sammen skal vi stige freeeeem, ta kontroooooll” osv, og av og til slår det meg at “å, faen, jorda går under, bladibla.”
2011 har vært et veldig innholdsrikt år hvor jeg har utviklet meg mye og fått en god del nye, gode bekjentskaper. Jeg har også fått holde på med veldig mye interessant, blant annet anskaffet jeg den etterlengtede 5Den og filmet kortfilmen “Sepia” (legges ut på nyåret.) I tillegg har reist masse og fått se og oppleve en hel del, blant annet var jeg på min første sydentur (til Portugal, ikke fjortisferiering til Ayia Napa eller noe sånn.) Er veldig takknemlig over året som har gått og glad for at jeg kan se tilbake på det med glede. Jeg håper du/dere som leser har hatt et like minneverdig år. Uansett så ønsker jeg deg/dere alt det beste i det kommende året!
Nå til det viktigste, selveste festmåltidet, toppen av kransekaka, prikken over i-en, rosinen i pølsa, punktumet for 2011 og startskuddet for 2012. La KBS synge det nye året inn:
